This text is some random musings about the Apple app store written in reply to a twitter message. For now the text is only in Norwegian.
Dette er noen tilfeldige tanker om “Appe app store” som ble skrevet som svar på en twittermelding.
Det er en ting som svært mange bruker som argument for at “Apple app store” er en god ting: Sikkerhet. Dette argumentet har sågar fått enkelte tilhengere av frihet og åpenhet til å uttale seg om at “Apple app store” kanskje har noe for seg, men de tar feil. Grundig feil.
Hva er denne sikkerheten det prates om? I begynnelse var det mange som hevdet at “Apple app store” ville forhindre at skadelig kode havnet på iPhone. Dette er grundig motbevist, og noe som alle tilhengere av GNU/Linux kunne fortelle om fra starten. Hadde Apple analysert hver eneste byte av hver eneste kode, så kunne man kanskje pratet om sikkerhet, men selv da er man langt fra sikker at koden ikke kan være skadelig. Åpen kildekode gir en ekstra grad av sikkerhet siden hvem som helst kan sjekke kode for feil, svakheter og bevist forsøk på utnyttelse. Men selv ikke åpen kildekode er sikkert. Det finnes ikke sikker programvare, det finnes bare grader av usikkerhet.
Den andre tryggheten det tales om er tryggheten for en “god brukeropplevelse”. Apple sikrer at applikasjoner som slippes inn på deres platform ikke ødeleger telefonens “brukeropplevelse” (med andre ord ikke bruker for mye batteri, ikke gjør telefonen treg, ikke får telefonen til å fryse, mv.). Dette er vell og bra, og kanskje den eneste fordelen med “Apple app store”. Men la oss ikke juble for tidlig. For hvilken “brukeropplevelse” er det vi prater om her? Jo, det er hva Apple mener måtte være en god brukeropplevelse, og det er langt fra sikkert at den stemmer overens med hva man selv måtte synes er en god brukeropplevelse. F. eks. mente Apple lenge at “multitasking” ikke var en del av en god brukeropplevelse, og de mener det fortsatt i en viss grad. Lytte til musikk samtidig som man skriver SMS, hva er poenget med det? Apple tilpasser seg brukenes “krav” etter eget forgodtfinnende og når de gjør det er det ikke en prosess som på noen som helst måte går raskt (og de tar seg gjerne godt betalt for å gi deg muligheten for å bruke denne tilpassingen også).
“Mannen i gata” liker å bli fortalt hva han skal gjøre, synes, mene, etc. (halve verdens befolkning er dummere enn gjennomsnittet - tygg litt på den) og dermed forundrer det meg på ingen som helst måte at mange er fornøyd med Apples “sandkasse brukeropplevelse”. Og la dem for all del være det, så lenge de ikke klager når Apple endelig gjør noe de syns går over streken. Er man med på leken, så får man tåle steken.
Sammenligner man iPhone og Android i dag er det ikke store forskjellen. Brukeropplevelsen er svært lik. Kanskje man er litt mer utsatt for at Android-applikasjoner ikke fungerer slik man forventet, men det er også prisen man betaler for å ha et utvalg. Der hvor iPhone-brukere gjerne bare har et eller to valg, der har Android-brukeren et hav av valg, og liker man ikke de valgene man har så kan man faktisk lage noe bedre selv og få det publisert uten å betale i dyre dommer, vente i evigheter og måtte sitte og krysse fingrene for at Apple faktisk syns din “brukeropplevelse” er en god “brukeropplevelse”. Til syvende og sist spiller det ingen rolle. Man velger hva man måtte like. Liker man få valg og enorm “sikkerhet”, så velger man iPhone. Liker man mange valg og litt mindre “sikkerhet” velger man Android.
Men hva er egentlig det store problemet med “Apple app store”? Det virkelig store problemet er at dette er et glimrende eksempel på at bukken passer havresekken. Ingen, absolutt ingen, kan prestere å hevde at Apple ikke utnytter sin “app store” til å sikre sin egen posisjon og inntjening. Denne “brukeropplevelsen” det tales så fint om er bare unnskyldningen, glassperlene Apple betaler sine kunder med. Apple gjør dette for å tjene penger, sørge for at de fortsetter å tjene penger også i fremtiden, samt effektivt sørge for at mest mulig konkurranse fjernes. Apple har funnet sin nisje for lenge siden. Og den nisjen er å produsere produkter som appellerer til en liten og pengesterk del av befolkningen som er villige til å bruke mye penger på “glassperler” uten å bry seg om at man samtidig gir fra seg alle sine rettigheter til Apple. Apple er blitt det Microsoft var på 90-tallet, med et unntak, nemlig at Apple har gjort det smart. De har funnet en liten del av markedet som gir store inntjeninger, og sier seg fornøyd med det. Da slipper de nemlig å få myndighetene på nakken. Straks Apple begynner å nærme seg Microsoft i størrelse vil rettsakene hagle, og de vil bli slaktet av myndighetene. Dette har Apple forstått og funnet en genial måte å unngå. Så må man spørre seg selv om man ønsker å være kunde av et slikt selskap. For om man tenker seg om så kan det umulig føles spesielt bra å være en melkeku, og enda verre en melkeku som skryter over hvor kjekk bonden er.
For at en “app store”, eller “programvare repo” som vi GNU/Linux-folk liker å kalle det, skal fungere og gi en viss form for “sikkerhet” må den være slik at den ikke er drevet av kommersielle krefter. Og en “app store” drevet av kommersielle krefter må i hvertfall ikke drives av et firma med holdningene til Apple om ting skal fungere. Hadde Apple introdusert “app store” uten alle klausulene om ikkekonkurerende programvare og deres muligheter til å fjerne ting for eget forgodtbefinnende og samtidig betalt en nøytral tredjepart til å ta seg av utvelgelsesprosessen så hadde dette med “sikkerhet” og “brukeropplevelse” hatt noe for seg, selv om jeg da sikkert hadde argumentert med at en betalt tredjepart ikke er nøytral. Da kunne de i hvertfall hevdet at de tenkte på brukerne sine. Men det gjorde de altså ikke. Så når man hører ordene “sikkerhet” og “brukeropplevelse” i samme setning som “app store”, så må man altså vite at Apple seiler under falskt flagg og taler med kløvet tunge. De er ikke opptatt av å gjøre det beste for sine kunder, og tror man det, så bør man jammen ta seg en virkelighetssjekk.
Så er det da mange som sier at, ja men liker man det ikke kan man bare “jailbreake”. Oi. “Jailbreaker” man telefonen sin og legger inn programvare utenom “app store”, så har man effektivt fjernet de få fordelene “app store” faktisk kommer med. Og man “gjør opprør” fordi man ikke liker metodikken til Apple, samtidig som man betaler Apple i dyre dommer for maskinvare. Litt av et opprør gitt. Jeg vil våge å påstå at dersom man har behov for å “jailbreake” en iPhone, så har man faktisk kjøpt feil telefon. Da skulle man kjøpt en Android-basert telefon i utgangspunktet. Faktisk så håper jeg nesten at Apple begynner å forkrøple telefoner som er “jailbreak”-et, for kjøper man Apple-maskinvare samtidig som man ikke liker hva Apple gjør, ja så fortjener man faktisk ikke bedre.
Så kommer “oi” nummer 2. “Apple app store” bidrar effektivt til å drepe pressefriheten. Og aviser og journalister verden rundt biter på. De lager iPhone og iPad applikasjoner som skal formidle deres nyheter, vell vitende om at Apple sitter med full sensurmulighet på hva de måtte finne på å skrive av nyheter. Journalister skriker høyt, lenge og brutalt hver gang myndighetene (eller noen andre for den saks skyld) gjør noe som helst som i det hele tatt kan tyde på at det kanskje, muligens, om litt blir mindre pressefrihet. Men straks Apple vifter med sine “glassperler”, ja da kaster de jammen pressefriheten glatt ut av vinduet. Pressen skal være uavhengig, likevell velger de å signere en avtale hvor de underlegger seg selv sensur. Er det pressefrihet?